Sammendrag av kapittel 4.3 fra «Spillsnakk» Dataspillsamtalen som sjanger, Masteroppgave i nordisk, våren 2011 av Tobias Staaby Kapittelet har undertittel «det lingvistiske perspektivet» og handler om språket som brukes når spillere kommuniserer i dataspillet League of Legends. Undertitlene i kapittelet er Språk og ordforråd, Lånord, Lånord i dataspillsamtalen, Intergrering hos brukerne, Motiv bak lånordene og ordenes funksjon, Innsnevring av betydning, Spillsnakk vs. sportterminologi, Forhold mellom form og innhold, Hvorfor brukes ordene, Kodeveksling i dataspillsamtalen. Dataspill er en del av en internasjonal kultur og må dermed ha et begrepsapparat som er forståelig for samtlige medlemmer av kulturen. Det opereres dermed med ord som er forståelige for alle brukerne. Det foreligger en ordliste i oppgaven, med forklaring over de mest brukte spillordene forfatteren har registrert. Ettersom det kommuniseres på engelsk og brukerne først hører ordene og uttrykk...
Innlegg
- Hent link
- X
- E-post
- Andre apper
LOGG Oppgave: "Med en gang du tar i en digital dings eller noe annet med tekst" Gutt 13 år, torsdag 31.januar 2019 Start Klokken Aktivitet Medie/Verktøy Avslutning klokken Kommentarer 07.55 TV mens jeg kledte på meg TV 08.00 08.00 Snapchat Telefon 08.01 08.15 Samfunnsfag Informasjon om landbruk før i tiden Prosjektor 08.30 08.42 Oppgaver om den industrielle revolusjon ChromeBook 09.55 09.09 KRLE Unibok 09.45 10.10 Tysk ChromeBook 11.28 12.10 Film – The wizard of Oz Prosjektor 12.55 12.57 Norsk tekst(stil) ChromeBook 13.36 14.01 Snapchat Telefon 14.02 1...
- Hent link
- X
- E-post
- Andre apper
Bloggtekst til mandag 21.01.2019 Kapittel 13 i Language and Learning in the Digital Age , av James Paul Gee and Elisabeth R. Hayes. Språket både samler oss og skiller oss. Språk kan skape konflikter, selv når man snakker samme språk hvis vi ikke er enige om kontekst (delte kunnskaper og forståelser) De tre sosiale formene «oral», «litterær» og «digital» har ulike utfordringer i tolkning og kontekst, som fører til ulike utfordringer for å kontrollere og forstå språket. Den orale sosiale formen (– muntlig dannelse) er fra en kultur med liten eller ingen literacy, der resultatet av språkbruken blir dialogisk, interaktiv og relativt fleksibelt, men kontrollert av autoriteter basert på styrke, alder eller status, og ikke bevis. Selv om man i mange situasjoner skulle hatt bevisførsel, er muligheten for å føre bevis relativt begrenset uten literacy. Den orale sosiale formen står i motsetning til de litterære formasjonene som er relativt fikserte og standardi...